Bjørkestemmer

Forfatteren og idegiver Claudia Ulloa Donoso, billedkunstner Anne Grethe Coldevin og musiker Rune Mathisen startet med å plukke bark. De barkbitene som hadde den mest spennende tegningene ble fotografert og presentert på forskjellige måter og størrelser for å tydeliggjøre barkens spennende komposisjon og rytme. Slik ble bildene et kontrastfylt billedspråk av tegn som i et partitur og så ble det laget en musikalsk tolking av musikken som skjuler seg i barken! 

Resultatet ble en utstilling med foto av bjørk og bark, 5 lydkomposisjoner og tekster. 

Tekst av Claudia Ulloa Donoso – 

Noe begynner å røre seg i sinnet vårt, hver gang vi begynner å gå ute i naturen. For hvert skritt vi tar oppstår det bilder som om vi tråkker pedalene rundt på en sykkel.  

For hver gang kjeden gjør en omdreining rundt tannhjulene, blir det mer liv i bildene, de beveger seg og vandrer av gårde sammen med oss. 

Det dukker opp en film om de stiene vi selv har gått. 

Hvor tar disse vandringene oss? Meg tar de tilbake til barndommen. 

En kveld i 2016 gikk jeg en tur inne blant trærne. Jeg husker ikke om det var i april eller mai, men jeg husker lyset. Våren hadde meldt sin ankomst, og snøen trakk seg diskret tilbake. Der, midt i skogen mens jeg gikk og tråkket i det våte gresset, vendte jeg tilbake til barndommen. 

Jeg vendte tilbake til asfalten der jeg vokste opp, til betongbygningene, til de brutale men fascinerende murene mot byens innvoller. Jeg så meg selv hjemme, sittende på det flislagte gulvet mens jeg så på tegneserier på tv en morgen. Jeg så for meg at jeg var på tur i disse fantasiskogene og snakket med fabeldyrene, og jeg var fylt av den samme følelsen foran skjermen som jeg fikk i skogen denne vårkvelden. 

 Snart var jeg fullstendig oppslukt av minnet om en tegnefilm i sort hvitt: When the Cat´s away (1929) 

Mikke Mus klarte å lage musikk ved hjelp av en osteskive som han gjorde om til en pianorull. Hullene i osten er et resultat av gjærkulturens pusteprosess, og ordner seg etter samme harmoniske prinsipp som bakterienes tilfeldige orden, og av disse hullene oppsto det musikk. Hvert ostehull ble til et anslag på en pianotangent. 

Jeg gikk blant bjørkestammene og så musikk i barken. 

Vi har alle en gang hørt skogens musikk. I skogen er det alltid musikk. Mumlingen fra bekkene, kvitringen fra fuglene, raslingen fra det skjelvende aspeløvet, musetrinnene, duggen som blir til tårer på de ville blomstene; alt dette er musikk. 

Disse symfoniene i floraen og faunaen er aldri like. Notene følger den samme ordenen som snøfnuggene når de legger seg utover en fjelltopp. Rytmen følger skiftningene i tidevannet, tonene vibrerer som skyene over hodene våre. 

Naturens orden danner en enestående og flyktig harmoni og komponerer melodier som aldri slutter å lyde, evige melodier som stadig vil lyde selv om vi ikke lytter. Med en botanikerlærlings varsomhet og en komponists klarsyn, samlet jeg barkbiter for å fange melodien som er innesperret i disse merkene som naturen setter på omgivelsene våre, partiturene i tegnene, tempoet i edderkoppenes marsj  når de spinner nettene sine. 

Jeg vet at det er musikk i naturen. 

Denne musikken kommer fra trærnes kropper, på sammen måte som musikken fra  våre egne hjerteslag og vår egen pust. 

I forbindelse med utstillingen hadde museumsbutikken fått inn flere lokalproduserte produkter relatert til Bjørk. Både bjørkesirup fra Vik gård og spesialprodusert keramikk fra Eirin Johansen, Rognan.