Den 24. mai er det den Europeiske Nasjonalparkdagen. Adde Zetterquist kunstgalleri ligger, som kjent, vegg i vegg med Besøkssenter Nasjonalpark Nordland, og sammen utgjør vi Nordland Nasjonalparksenter. Kanskje er det noen som lurer på hvorfor man legger et kunstgalleri til et nasjonalparksenter, men historien om kunstnerne, Kajsa Zetterquist og Per Adde, deres liv og virke – gjør plasseringen av galleriet både naturlig og selvfølgelig.
Selve bygningen, «Tangent» som den har fått navnet, er tegnet av arkitekten, Margete B. Friis, ved LPO arkitekter. Uttrykket hel ved brukes ofte om mennesker og gjenstander som er genuine, sterke, sanne og som vi ønsker å ha nær oss. «Tangent» er hel ved. Den er ved, trevirke, fra ytterst til innerst, og når man står på utsiden er det visuelle uttrykket fra eksteriøret så sterkt at man blir nysgjerrig og ønsker å se hva som er inni. Den trespon-belagte overflaten gir assosiasjoner til stavkirkenes tre-shingel belagte tak, og påvirker den visuelle oppfatningen av bygningens størrelse. Situert i den tette furuskogen ved den nordlige foten av Saltfjellet, glir bygningens ytre inn i omgivelsene og dens faktiske størrelse oppleves som mindre – en følelse som forvirres når man kommer inn i det svært romlige galleriet og ser opp i det hvelvede taket. Inne i galleriet er man omkranset av trevirke, og både de synlige kvistene i veggene – og endetreets mønster i gulvet – lager et varmt uterom, inne.
For arkitekten handlet det om å lage en bygning som kunne speile kunstnernes liv, og hva var da mer naturlig enn å benytte trevirke – et levende materiale.
Slik blir det at bygningen gror røtter, den rotfestes som et uttrykk for menneskene hvis kunst det skal romme, og der trevirkets overflate – i takt med naturens påvirkning – forandrer farge og gjør bygningsmassen naturlig kamuflert og som en del av omgivelsene. For Kasja og Per har dette vært viktige stikkord; å leve i – og med – naturen.
Temaet for årets Nasjonalparkdag er «Building on our Roots», og det er da naturlig å spørre seg hva det betyr å ha røtter? For med tanke på at det er noe man skal bygge videre på er det essensielt at fundamentet er til stede – og at det er stødig og trygt. Fra vi er små spør vi hvor vi kommer fra, hvordan vi ble laget, og de aller fleste har på et eller annet tidspunkt deltatt på et slekts treff, eller sett på et slekts- tre. På et slekts- tre er man selv ofte betegnet som stammen, mens familien spres utover og der tippoldeforeldre kommer utover mot tuppen av greinene. Egentlig burde man, dersom man selv er stammen, skrive foreldre, besteforeldre, oldeforeldre osv. som røttene – det er jo der vi kommer fra. Men hva betyr røttene for oss? Hvordan påvirkes våre liv av våre røtter? Og for en kunstner; er det viktig for det arbeidet man gjør, for verk man lager, hvor man har røtter fra?
Vi har spurt et knippe kunstnere om hva de tenker om sine røtter, og om røttenes betydning for det kunstneriske arbeidet de gjør. Ha en fin Nasjonalparkdag!
Foto: Pål Hornburg
“THAT’S ALL FOLKS”, 110×160, akryl/blekk, Ronny Bank
Ronny Bank er fra Drammen , og har sin utdanning fra Birmingham Institute of art and design, England og fra Westerdals Høyskole, Oslo, Norway. Han hadde sin første utstilling i 1997 og siden har han stilt ut over hele Norge i tillegg til Bulgaria, Danmark og Tyskland. Han er representert ved mange norske galleri og treffer et omfattende publikum med sine verk.
Om Ronny Bank – av Kristian Klausen
«I møte med voksenlivets alvor og krav, dets gleder, men også dets grå hverdager og lidelser – i møte med alt dette, har han skåret et hull i betongveggen, og begynt en reise bakover, i arbeidet med bilder – til en tid da alt var mer magisk: Ungdommen. Her finner man billedkunstneren Bank!
Bank! ble uglesett av etablerte kunstnere og kritisert av kolleger for sine originale og bramfrie meninger og prosjekter. Han sto alltid på sitt, ujålete og med en produktivitet og arbeidsvilje de fleste bare kunne misunne ham. Han smykket seg ikke med filosofer og postmoderne begrunnelser. Han var altfor opptatt med å lage bilder, undersøke hva det var som fascinerte ham, hele tiden vise verden nye visuelle kombinasjoner.
Alle kunstnere blir til – i møte med tidligere kunstnere. Andy Warhol og Roy Lichtenstein er to av Banks åpenbare kunstneriske forbilder, og de han i størst grad har gått i dialog med. Warhol/Lichtenstein omarbeidet pop- og mediekulturens uttrykk. De førte Jaqueline Kennedy, Elvis, Marilyn, suppebokser, tegneseriestriper og elektriske stoler over i maleriets verden. Vi betraktet samtida på en ny måte etter dem. På ett tidspunkt gikk Bank ut og sa at han nå ville lage bilder fra det universet han alltid opplevde som magisk da han var ung; tegneserier. Her begynner reisen tilbake til gutterommet, til den tida da alt fortsatt lå i det muliges dimensjon, da alt var nytt, da bevisstheten var en svamp som lot seg bergta. Av Fantomet, Batman, Asterix og Obelix, eller de franske seriøse tegneseriene, eller hele spennet fra western til krim og erotiske serier».
«HØVDING» 120x 180 cm, olje på lerret, Anne Kristine Thorsby
Anne Kristine Thorsby er fra Oslo og bosatt på Lillehammer. Hun er utdannet ved Kunsthøyskolen i Oslo. Hennes arbeider er i kommisjon i over 30 av landets gallerier. Thorsby hadde sin første utstilling i 1991 og siden har hun stilt ut over hele Norge i tillegg til New York, Firenze og London. Thorsby har mottatt flere stipend og hatt flere offentlige utsmykningsoppdrag.
«Mine røtter er sterkt knyttet til natur, det ville og det uberørte landskapet.
Allerede som barn elsket jeg turer på ski innover vidda når snø pisket i ansiktet. Eller den utrolige følelsen det var å bestige en fjelltopp. Jeg var mye på fjellet og ved havet i oppveksten. Naturen er min store inspirasjonskilde og jeg oppsøker ofre steder hvor naturen er tett innpå for å fange naturinntrykkene.
Mine mange arbeidsopphold nordpå de siste årene, har vært til stor inspirasjon.
På atelieret bearbeider jeg materialet, en sammensmelting av inntrykk, stemninger og fornemmelser. Et indre landskap vibrerer sammen med resonansen av gjenkjennbar natur. Jeg bruker sparkler og oljemaling på lerret, for å formidle energien som naturen gir».
Billedkunstner Anne Kristine Thorsby.
FIVE LEAVES LEFT, olje på lerret, Monika Stø
Monika Stø kommer fra Asker og har bred utdanning og kompetanse innen kunst, og har i en årrekke jobbet for Nico Widerberg. Hun hadde sin første separatutstilling i 2011 og siden har hun deltatt på en rekke både separat- og gruppeutstillinger, bl.a. i Sverige, Tyskland, Pakistan og Danmark.
Monika maler fortrinnsvis med olje på lerret, men er også ivrig når hun kan leke seg med treskjære-verktøy og lage tresnitt.
«Røtter for meg er tilhørighet. Jeg elsker trær! Både som symboler og materiale. De har røtter som holder seg fast i bakken, men også grener som strekker seg, opp og ut i verden. Jeg er oppvokst i Asker. De gamle Asketrærne der er fredet og vakre symboler som gir tilhørighet. Røtter er også hvem jeg kommer fra. Min morfars treskjærerkunst som er mine røtter og som jeg forsøker å vokse ut noen grener av. Symbol og materiale.»
Monika Stø
