Lørdag 17. juni åpnet utstillingen «Fjellet tegnet seg mot himmelen» på Bomuldsfabriken kunsthall i Arendal. Denne retrospektive minneutstillingen er den største visningen som hittil har funnet sted med en av Nord-Norges fremste kunstnere: Per Adde. Med denne utstillingen ønsker Bomuldsfabriken kunsthall å vise mangfoldet og utviklingen i Adde sitt kunstnerskap, fra tidlig 1950-tall og frem til hans død i 2020. Utstillingen står til 24. september før den vandrer videre til Samisk senter for samtidskunst i Karasjok.
Bomuldsfabriken Kunsthall – Arendal
Alle fasene som resulterer i et nådd mål, alle små steg på veien, alle tanker, meninger, problemer, utfordringer og løsninger – de er alle viktige komponenter i det som skal bli et ferdig produkt. Dette ferdige produktet skal så presenteres for et publikum, og forhåpentligvis både ser og føler publikum akkurat det man prøver å formidle.
Sånn er det også når man skal planlegge og produsere en utstilling. Mandag 12.juni gikk vi inn i et stort og tomt utstillingslokale, i 2.etg i Bomuldsfabriken, og man tenkte at det var romslig og lyst – men det oppstår også en spenning. En følelse av å gjøre noe viktig, noe som bærer med seg respekt, ydmykhet og stolthet; det er ikke bare en utstilling- det er en representasjon av et langt og innholdsrikt liv.
Tau løsnes, presenninger åpnes. Beskyttelse fjernes, og ett etter ett settes verk etter verk utover i rommet. Den store hallen har delingsvegger og på sin vei innover i rommet går man i en bevegelse som en slange. Rundt hvert hjørne dukker nye verk opp. Ut av innpakningene strømmer det liv, vitalitet, energi, råskap, lidenskap, alvor, styrke og melankoli! Med ett blir rommet så lite. Jeg blir slått i bakken, rørt til tårer – og romsligheten jeg nettopp så forsvinner etter hvert som verkene plasseres side om side langs gulvet. Kommunikasjonen er i gang, den tause kommunikasjonen som skjer mellom verkene. Den som lar det enkle mennesket tro at det er vi som styrer skuta, at det er vi som bestemme. Men den tause kommunikasjonen lar seg slett ikke lar seg overtale av mennesket. Den finner sin egen samtalepartner og ikke gir seg før den får stå side om side med sin makker. For de finner hverandre disse maleriene. Som gamle venner havner de ved siden av hverandre, omfavner hverandre og gjør hverandre bedre, og når kommunikasjonen er riktig senkes roen i rommet. Da kommer romsligheten tilbake og vi kan jobbe videre rundt neste hjørne.
Det jobbes ganske intenst. Den sterke tiltrekningen, men også avvisningene, mellom verkene gjør at bilder bæres fram og tilbake, fra en ende til en annen, helt til det finner sitt sted – sin rette plassering. Ute er det sommer og 26 grader. Inne er det både vår, sommer og høst. Per Addes lett gjenkjennelige penselstrøk har tatt hele naturen med seg inn i utstillingslokalet. Det er nok vinter der også, men vinterens mørke brukes til å gjenkalle resten av årets alle farger og lager en skarp kontrast til de varme og trykkende lokalene. Her er naturens alle mulige valører samlet, og fargene lyser mot betrakteren samtidig som hjernen jobber intenst med å erindre hvilken vekst som har den fargen, og når. For dette finner vi naturstudier på særdeles høyt nivå, og når du ser det skjønner du hva det handler om. Det er som når man lukker øynene og prøver å fremkalle minnene om lukten av tørket høy, eller følelsen av kattens myke poter mot ansiktet; verkene framkaller både følelser og minner, og representasjonen er så sterk at det er vanskelig ikke å la seg rive med.
Sakte, men sikkert, kommer bilde etter bilde på plass, og bilde etter bilde bæres ut. Vi har tatt med altfor mange. En ren luksus når kommunikasjonen er riktig. Men, det gjør det likeledes vanskelig å sette verk til side, å si at de ikke skal være med på denne utstillingen. Følelsen av riktig og feil i én og samme handling.
Det er blitt fredag morgen. Alle verkene som skal være med er blitt hengt opp, det er tid for lys-setting. Ingenting er tilfeldig. Alt har en mening og tanker har blitt tenkt både to og tre ganger.
Det er lørdag og utstillingen skal åpnes. Synnøve Persen holder en vakker tale. De som kjenner til Per Addes liv og virke vet hva det handler om, og er innforstått med hva de er i ferd med å oppleve. De som kunst-interesserte møter opp for å se ny kunst, er i ferd med å forstå at de nå er med på noe nytt og annerledes. Dette er ikke bare en utstillingsåpning, det er en opplevelse – en gave. Idet Georg Buljo m/band inntar scenen løftes publikum inn i kunsten, tar oss med på en reise inn i Per Addes liv – inn i naturen og dens mange krefter. Trygt lander vi, men med en følelse av å ha deltatt i noe mer – i et samspill med omgivelsene – noe som ikke lett lar seg beskrive med ord.
Vi anbefaler alle å besøke utstillingen på Bomuldsfabriken Kunsthall!
Anja Kath. Lande, Intendant Adde Zetterquist kunstgalleri
